I feel called to share some thoughts on radical self-responsibility, because this is a keystone of my philosophy of life, and it’s important to that my clients are tuned in.
It’s a hard pill to swallow for a lot of people, the idea of self-responsibility. Perhaps because we seem to confuse the concept of responsibility with the notion of blame.
And it’s not actually a matter of FAULT, but rather a question of FREEDOM.
Traumatic events, big or small, have a tendency to linger in our subconscious mind, and trap us in negative feedback loops.
Have you noticed this?
We keep reenacting the very story we didn’t want repeated.
I wholeheartedly believe that the most efficient, and perhaps the only, way to break away from these unwanted patterns, is to integrate the SHADOW and consciously make our way out of the victim se.
As we take on radical self-responsibility, our sense of self-worth and EMPOWERMENT grows and we are no longer victims of circumstance, because we have realized and implemented CHOICE.
No-one said it would be easy…
As Spiderman, Peter Parker learns that «with great power, comes great responsibility»
I would argue that in our own Hero’s Journey, we’ll find that with self-responsibility, comes great power, and with it true freedom.
Freedom from past events and other people’s perceived hold on us, freedom from societal expectations, freedom from limiting beliefs, and freedom from the subconscious patterns that will govern our lives if we let them.
I guess the question is, are you willing to take on that level of freedom and responsibility?
The ultimate consequence is «no more excuses».
It’s perfectly fine if you’re not ready.
Few of us are at this point.
But if you would like to take one step closer to freedom, one step closer to ALIGNMENT with your truest self, I would love to assist and guide (and sometimes push) you on your way.
We can start «small», by getting clear on what your core VALUES and DESIRES are, and which (limiting) beliefs are no longer serving you.
Even this can be challenging for many of us, because we’ve become so detached from our own spirit…
… but who doesn’t love a good challenge?
Let’s go.
H xx
«Jeg vet ikke hva som gikk av meg.»
Hender det seg at du sier eller gjør ting når du er stresset, som du i ettertid skulle ønske du hadde håndtert annerledes?
Er det kanskje til og mer de samme situasjonene som trigger deg gang på gang?
Du er som du er av en grunn, eller gjerne av flere grunner… og som jeg pleier å si: «vi har alle våre greier!»
Dessverre så er det ikke alltid sånn at de ubevisste, automatiske reaksjonene våre, også kjent som forsvarsmekanismene, slår til på en måte som faktisk er til vårt eget beste – i hvert fall ikke når det kommer til å bygge langvarige, gode relasjoner.
Selv har jeg, i pressede situasjoner, hatt en tendens til å føle et overveldende behov for en umiddelbar avklaring, og har ved flere tilfeller derfor fremskyndet prosesser som har endt til min disfavør på sikt.
Det nytter ikke å snakke logisk til denne delen av oss, for det er ikke fornuften
som er problemet; ofte er vi veldig godt klar over at denne adferden er uønsket.
Utfordringen er at det ikke er hodet vårt som bestemmer hvordan vi oppfører oss
når vi blir trigget, det er nemlig et helt annet system som tar over skuta,
og vi er omtrentlig bare along for the ride. 🎢
Bevisstgjøring i seg selv er ikke nok til å endre dyptsittende mønstre,
men det er et veldig godt sted å starte.
Uønsket adferd er ingenting å skamme seg over. Du er som du er av en grunn, eller gjerne av flere grunner.
Men hva kan vokse frem, hvis vi sammen ser på disse grunnene med et åpent blikk?
#radikaltsamarbied
H xx